Fredag - Ved veis ende, men overraskelse i vente

Friskt på morgenen - Nesten 20 minusgrader...

Når et eventyr tar slutt...

Alt har en slutt, så også Expedition Børgefjell 2009. Og dette har virkelig vært et eventyr av de sjeldne. Dette har allerede brent seg inn i minnet for flere av oss som en spennende og tøff opplevelse.

Morgenstemning

Et tilbakeblikk
Vi ønsket litt rufsevær og litt godvær - Det fikk vi. Vi ønsket utfordringer som testet oss både fysisk og psykisk - Det fikk vi. Vi ønsket oss en ekspedisjon der vi fikk bruke noe av det vi har trent på - Det fikk vi...Rett og slett en drøm som har gått i oppfyllelse.

Bare en tenker på alle de negative kommentarene i starten etter blodslitet, så kan en smile. For nå er tonen en helt annen. "- Faen, ass...Jeg vil ikke hjem..." "- Jeg digger dette livet..." Dette er moro å høre. For all erfaring tilsier at de kommer til å huske dette lenge, ja, kanskje noen for resten av livet.

Dagen i dag

Vi våknet til nesten 20 minusgrader i morges. Og tro det eller ei - Guttene brukte kun 10 min(!) før de stod fullt påkledd foran oss. De hadde vel noe å motbevise, eller kanskje det var frykten for å bli dratt ut i snøen i 20 kalde grader...?

De spratt ut av snøhulene...Og INGEN nevnte noe om at det var kaldt...

Dagen i dag har gått til å rigge ned utstyr, pakke inn i bilen, sortere og tørke noe klær, og ikke minst grue/glede(?) seg til dagens overraskelse.

Nedrigging av utstyr

Tunga rett i munnen her...

Dagens morsomste - Overraskelsen...

I tre døgn har guttene mast på hva overraskelsen skulle være. Og forslagene har vært mange; Skal vi sove i fjøset, skal vi dra til Trondheim og ut på byen. Men det de fleste fryktet, var å bli sendt ut i fjellheiemen igjen for å grave nye snøhuler... Og etter to døgn med et eventyrlig godt vær, så gjorde et ufyselig snøvær sitt på trykke guttene laaaaangt ned. De trodde virkelig at de skulle ut i fjellet igjen.

Men vi måtte jo ta en hvit liten løgn for å få dette i havn. Vi kom ned til en kjempe stor og flott hytte. Her var versjonen at vi nå skulle bli hentet av snøscootere inn til Børgefjell igjen. Guttene ble lang i maska... Og kommentaren til en av elevene sier alt; "-Faen, Mats hvor jeg hater deg..."

Helt til vi avslører; "Hvorfor ikke gå inn i denne flotte hytta, sette på TV'n, slenge beina på bordet, spise mat, dusje...?" Guttene ble bare stående å måpe...De trodde ikke hva de hørte... Etter noen sekunder skjønte de jo at vi snakket sant, og med påfølgende kommentar; "- Faen, Mats hvor jeg elsker deg...!" " Vi elsker dere" "SJUUUKT for ei hytte", etc...

Dette var uten tvil dagens snuoperasjon av elevene, Fra bunnløs fortvilelse til enorm glede... Kjempe morsomt!

Gutta var ikke sene om å finne fjernkontrollen...

Men det stoppet ikke der!

For to timer senere kom Anita Kvilaas og Nina med en monstergryte med gryterett og ris... Så derfor ble det borddekking, sosialt samvær rundt bordet og nydelig mat. Uten tvil hva som gjorde dagen fullstendig komplett!

Minnene ble nok en gang spikret fast, bare nå enda hardere.

Rundt bordet etter å ha blitt overrasket for andre gang...

Takk til alle som har fulgt oss

Vi vil med dette få takke alle som har fulgt oss på denne ekspedisjonen. Dere har også i aller høyeste grad gjort dette til gode minner. All support fra hjemmebanen betyr mye for oss, og ikke minst guttene.

Vi håper også at bloggen vår har gitt dere en smak av hva disse flotte ungdommene har utrettet løpet av uka. Dette er flott ungdom, stolte representanter for Eidsvoll kommune, og ikke minst kjempe moro å se hvordan disse guttene dag for dag har flyttet grenser for seg selv. Utrolig å se hva som bor i disse guttene.

Vi vil også få takke Kurt Vollmo for trygg og god transport inn til Børgefjell, og ikke minst familien Kvilaas som har tatt så god hånd eleven vår som ble syk, alltid stilt opp når vi trengte noe, og som huset Nina løpet av uka. Kjempe snilt av dere!

Da håper vi i friluftsgruppa at dere vil følge oss ved en senere anledning. Følg oss gjerne på vår hjemmeside. Den oppdateres "nå og da"...

Fjellhilsen fra

Bjørn og Mats

Torsdag - Tid for alt og ingenting...

Nok en solskinnsdag

Tilbake fra Børgefjell - inn til basecamp igjen!

Vel tilbake fra en fantastisk naturopplevelse, så skulle det vise seg at denne dagen slett ikke ble noe dårligere... Sol fra skyfri himmel - godt humør - slitne gutter...Joda, det lå an til å bli en kjempe dag.

Dagens gjøremål var stort sett lett å forstå; Gjør det dere har lyst til. Men først måtte guttene justere snøhulene sine. De hadde synket noe, samt enkelte syntes de var korteste laget.

Etter dette, så spredte vi oss litt. Noen satt ved leirbålet, Sindre, Marius, Joachim T og Joakim P isfisket, Daniel dro en tur til teltet vårt, Martin og undertegnede fikk seg skitur.

Instruksjon

Daniel og Martin i avslapet positur

Daniel og Joachim stirrer inn i bålet...

Laska som trekk- og kløvhund

Isfiske

Middagsopplevelse i naturen av de sjeldne

På ettermiddagen/kvelden skulle guttene til "pers" igjen! Nå skulle de lage mat til gruppa - Og FOR EN SMAKSOPPLEVELSE!!! Bacon og skinke surret i kryddersmør med krydret potetmos til...Dette var en innertier av guttene fra Råholt. De hadde ikke noe tro på at de skulle klare dette heller...Men atter en gang så gjør de ting de på forhånd ikke trodde de skulle klare.

Synes disse guttene overgår seg selv og sine grenser flere ganger nå... Og det er jo hva dette handler om - Nemlig å flytte grenser for seg selv. De viser jo nå gang på gang hva som bor i de...Glimrende gutter!

Marius og Sindre

Kveldskos rundt bålet

Middag i skogen - laget av guttene..Nyyyyyydelig!

Overraskelse i vente

Overraskelse venter for guttene...Dessverre kan ikke vi røpe hva dette er FØR i morgenkveld, men dette er vår måte å vise vår takknemlighet overfor guttene, for deres bidrag til å gjøre dette til et minne for livet...Turen så langt har bare vært gull-gull-gull...

Men nå venter snøhula på meg, så vi "høres" i morgen...!

NB! Blogg fra onsdag og Børgefjell følger under!

Fjellhilsen

Bjørn og Mats

Onsdag - Endelig Børgefjell nasjonalpark

Sykdom

Rett etter at tirsdagsbloggen ble skrevet, så fikk vi sykdom i gruppa. En kombinasjon av hard fysisk påkjenning, vått tøy og kulde, og begynnende halsproblemer, medførte at Marius ("den kjekke" - sitat fra han selv) ble fullstendig slått ut. Hvit i maska, slapp og svimmel, så sendte vi han ned til gården til familien Kvilaas. I følge han selv, er han i de beste hender, noe som ikke betviles. Med mye søvn og god mat så kom han seg gradvis løpet av onsdagen og torsdagen.

Morgenstemning - "skogen et sted" klokka 0700

Før vi kunne dra inn til Børgefjell, så var det mange ting som måtte ordnes. Allerede kl. 0700 var undertegnede på vei inn til lagsteltet for å hente siste rest av utstyr. Det var en fin kilometer. Ryper som skvetter opp der jeg kommer med det trøtte morgentrynet mitt, snødekte tretopper som strekker seg etter de tidlige solstrålene som viser seg. Dette må jo være det nærmeste en kan komme et "naturparadis".

Elevene har sitt første døgn i snøhulene - trøtte og gretne gutter...

Klokka 0800 var det avtalte tidspunktet for scootertransport inn til nasjonalparken. Men det ble med tanken... På grunn av noen morgengretne gutter, så måtte vi forskyve dette. Det tok "sju lange og sju brede" før vi kunne ta beina fatt og gå ned til avtalt møteplass.

Undertegnede i snøhula si

Det er liten tvil om at det var nytt og spennende å sove ute, og hvertfall i snøhule. Men det at de fleste var kald og våt da de la seg, gjorde det nok ekstra tungt og vanskelig å forlate soveposen da de endelig hadde fått fart på "varmeapparatet" sitt. Men det er ikke tvil om at de fleste syntes at dette var spennende og "litt kult".

Men det var ikke enkelt å få de opp og ut fra hulene. Etter mye mas, og til slutt trussel om at de kom til å bli dratt ut av soveposen og ut i snøen, gjorde sitt til at alle plutselig stod foran oss - klar for scootertransport inn til Børgefjell. Scootertransporten stod Arve Kvilaas og Kurt Vollmo for. I tillegg fikk vi "eskorte" inn av Statens oppnevnte Fjelloppsynsmann for nasjonalparken, Knut Brenne. Han viste oss forskjellige plasser for alternativer til overnatting. En hyggelig gest!

Kaldt, men godt kledd - På vei inn til Børgefjell

Været har snudd - Paradis i sikte

Igloovernatting utgikk - telt ble løsningen

På grunn av elendig snøkvalitet, så ble det dessverre ingen iglo på oss. Dette skyldes i hovedsak lange perioder med kaldt og klart vær, etterfulgt av lange perioder med regn, for så perioder med kaldt og kaldt vær igjen. Men heldigvis hadde vi tatt dette med i bergeningen og forberedelsene. Å bygge iglo er ikke enkelt. Det er mange momenter som må taes med i bergening da.

For å være litt hoven; Det er jo slik de "store vilmarksgutta" gjør det...

Gutta samlet i bålgropa

Vakkert 1

Laska nyter Børgefjell...

Vakkert 2

Morratryne...

Vakkert 3 - Hengebrua inne i Vierma...

Børgefjell i all sin prakt

Da vi startet turen, så så det bokstvalig talt mørkt ut. Uværsskyer over fjellheimen. Må innrømme jeg tenkte mitt, da jeg vet hvordan været kan være inne i fjellet. Hadde friskt i minne hvordan fjoråretstur på Haugastøl endte... Men det skulle vise seg å bli grunnløs frykt. Da vi nærmet oss Bascampen, så ble været lettere og lettere. Og etter hvert så vi "gammelhimmelen" igjen...Skyfri himmel, snødekte fjellvidder, skinnende sol. Kunne vi ha det bedre.

Dagen gikk til å sanke ved, etablere leirplass, lage mat, trening med bikkja, lage bålgrop, fortelle skrøner, ja, i det hele tatt en FANTASTISK flott villmarksopplevelse av de sjeldne. Guttene var i perlehumør.

Som ikke det var nok, så kom Nina og Marius sammen med Anita og Arve Kvilaas. Her guidet Arve oss inne i Vierma-området. Her fikk vi blant annet sett naturkirka inne ved "Reiret", Kristi Krybbe.

"Kristi Krybbe" - Børgefjell

Etter hvert tok de farvel med oss og vendte nesene sine hjemover igjen. God og mett på mat og inntrykk, gikk vi inn i teltene våre rundt kl 23. Takk for en strålende flott og minnerik dag!

Fjellhilsen

Bjørn og Mats

Tirsdag - Gutta ankommer Namsvatnet

Gutta har ankommet Namsskogan St. i Nord Trøndelag

Gutta ankommer Namsvatnet
Klokka 04:30 ankom elevene og Nina med drosja til Namsvatnet. I drivende tett snøvær, vind og snøføyke, så er jeg glad jeg ikke kunne lese tankene deres. De så noe malplassert der de stod og tok ut bagasjen fra bilen. Tynnkledd og med colaflaska i handa. Den ene mer trøtt enn den andre, den andre mer lei tog enn den tredje - ja, sånn kan ankomsten deres lettest beskrives. Men likevel; humøret og smilet var der. Det er sånn vi har lært disse gutta å kjenne.

Etter en noe heller tvilsom frokost (les: Seigmann og bamsemums) fikk guttene noen timer på øyet før de måtte pakke og gjøre seg klar for vinterlivet i skog og snøhuler. Hvis vi sier at at det var friske vindkast ispedd med store mengder snø, ja, da overdriver vi ikke.

Hvorfor så overrasket, Martin..?

...Dere sa ingenting om at det var snø her oppe...

Guttene "invaderer" familien Kvilaas' hus...

Prosjekt snøhule - Kjempe innsats av gutta fra Eidsvoll

Guttene var ivrige etter å sette i gang. Men først måtte knapt en kilometer med vading i enorme snømengder forseres. Løpet av natta hadde alt av scooterspor blitt visket bort, så det var noen saftige gloser å høre bakover i feltet der de vadet opp til lårene enkelte plasser. De eneste som satte pris på snøen var hundene "Laska" og "Sika".

Etter hvert var vi fremme, området pekt ut, noen instruksjoner formidlet, så var guttene borte. Det eneste vi så var snøen som ble kastet opp fra gropene rundt om. Alt i alt var det fire snøhuler som skulle dekorere den hvite bergveggen. Og for et tempo! Guttene var svært effektive der de jobbet. Etter ca. 3 timer var snøhulene ferdig.

Men det kostet. Resultatet ble noen svært så våte og kalde gutter. Vi pakket sakene før vi tok veien inn til lagsteltet for å få litt varme, tørking av klær og ikke minst, mat og drikke. Stemningen lot ikke vente på seg, etter hvert som varmegradene kom.

Etter noen timer vendte vi tilbake til leirområdet for hvile. Og for en tur; For ikke å være urettferdig, så kan vi vel si at skistilen til guttene nok var en mellomting mellom klassisk, fristil og totalt stilløs. Fikk flashback tilbake til da vi gikk på ski sammen med engelske soldater...Det de ikke mestret i bakken, det tok de igjen på humøret. Herlige gutter!

Fysiske anstrengelser

Høy arbeidsinnsats

Snøhuleinspeksjon

Joakim P i dyp konsentrasjon

Gutta jobber hardt og fokusert

Sika tar en pust i bakken

Bjørn må varme opp kalde føtter på magen sin...

Kveldskos

Kvelden avsluttes med bålkos rundt leirbålet, 5 kg pølser + lomper(!) og noen helsprø historier fra Marius. Takk for en flott dag, gutter!

Natur à là Namsvatnet

NB! Ingen blogg i morgen, onsdag

På grunn av vår tur inn til nasjonalparken i Børgefjell, så vil det ikke bli noen blogging fra morgendagen. Det betyr at våre opplevelser fra denne dagen, vil bli lagt inn løpet av torsdagen, sammen med torsdagsbloggen.

Fjellhilsen

Bjørn og Mats

Mandag - Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

Gutta på toget

...I skrivende stund sitter elevene på toget sammen med reiseleder Nina. Vi har allerede vært i kontakt med dem, og det er en spent gjeng som snart skal sette sine føtter på denne naturperlen av en plass... Vi gleder oss veldig til å kunne ta i mot elevene våre i natt. - Velkommen skal dere være!

Prosjekt lagstelt - Akademikerne slår til!

Sirkusteltet vårt

Sjekk pipa!

Med hodet full av ideer og tanker om hvordan lagsteltet skulle settes opp, var vi fulle av pågangsmot på morgenen. Allerede klokka 0800 var vi i gang med jobben. Og la det være sagt med en gang - Vi har sett lagstelt verre enn dette. På grunn av mangel på trær, improviserte vi med staur for å stabilisere teltet. Dette fungerte bra. Alt i alt var dette den beste løsningen, så vi sier oss fornøyd med dette prosjektet. Vi var nesten på gråten av glede da røyken kom opp fra pipa.

Prosjekt snøhule - Da vi møtte veggen!

I gang med snøhula

Inngangspartiet

Da vi møtte veggen

Er det noen hjemme?

Det var med spenning vi tok det første spadetaket i snøfonna - Hvor mye snø var det før vi traff bergveggen. Mistanken om for lite snø var allerede stor FØR vi begynte. Og det tok ikke mer enn "39 spadetak" før mistanken ble bekreftet. Det var for lite snø til å bygge den planlagte snøhuletypen. Men vi lot oss ikke stoppe. Løsningen ble å grave seg KUN 1 meter (!) inn før vi begynte å grave til sidene. Det betyr i praksis at snøhulene ikke kan romme flere enn to personer.

Snøen bestod ikke uventet av flere snølag. Dette sier noe om vær og vind etter at den første snøen kom. Dette kan også vise seg å bli en liten utfordring. Snølagene var ikke "fast" nok til at vegger og tak ble som ønsket. Dette kan da medføre at snøen gir etter, med andre ord synker. Men vi håper som alltid på det beste.

Prosjekt bålplass - Kveldskosens vugge

Ikke overraskende, så måtte vi "flytte snø" igjen. For å lage en god bålplass, er det viktig at vi graver oss ned til bakkenivå der bålet skal være.

Her er planen at vi skal ha kveldsbålet med mange "gode" historier. Vi venter oss mange morsomme stunder her med mye sjuk humor.

Bålgrop

Solglimt

Vær og vind

Etter vår ankomst til Namsvatnet, har været vært skiftende mellom oppholdsvær med solgløtt, til kraftige snøbyger med noe vind. Men vi har likevel ingen grunn til å klage. De solglimtene vi har hatt, har likevel vært nok til å varme kropp og sjel sånn at prosjektene våre ble gjennomført.

Mye snø skal flyttes

Tomannsbolig med panoramautsikt

Fjellhilsen

Bjørn og Mats

Søndag - Ankomst Namsvatnet...

Ingen tvil - Snart fremme...

Endelig fremme!

Lørdag klokka 21:15 startet vi , Bjørn og undertegnede, fra Eidsvoll. I ren kjøring brukte vi 12 timer + en times (nødvendig) søvn utenfor Levanger. Vær og føre var som en kunne forvente på denne årstiden; Snø, regn, sludd og snøføyke... Bilturen gikk ok, men piggfrie dekk ønskes dit der pepper'n gror og hverdagslivet er veeeeldig varmt...

Det var uansett godt å komme frem. Vi ble svært godt tatt i mot av familien Kvilaas.

Tømming av bil - Lossing på scooterslede

Arbeidet er i gang!

Etter noen timers søvn var vi klar for innsats i skogen. Her ble vi fraktet inn med snøscooter på grunn av mye tungt utstyr som skulle inn. Men med mye løssnø, så måtte det gå som det bruker; Snøscooteren fikk en ufrilvillig parkering inne i en snøfonn. Her lukter det mobbing av sjåføren :-)))

Trenger ikke ord...

Her har vi gjort klart området der lagsteltet vårt skal stå. Det betyr i praksis at vi har "flyttet" på store mengder med snø. Vi legger ikke skjul på at det er noen år siden vi var inne i forsvaret og avtjente verneplikten. Dette kom hvertfall klart frem da vi skulle gjøre forsøk på å rekonstruere oppsetting av lagstelt. Bjørn sa det så vakkert; "...Hadde befalet sett oss nå, hadde vi blitt utsatt for nakkeskudd..."

F*** - Kampens hete mot teltet...

Men etter noen fine gloser, har ideene og planer blitt iverksatt, så vi håper "prosjekt-lagstelt" ferdigstilles i morgen.

Nok snø - Men er det dypt nok?

Snødybden måler på flatmark noe mellom 120 - 130 cm. Med mye løssnø, så kan det bli spennende å se hva vi får til løpet av morgendagen. Vi satser på å ferdigstille snøhula til lærerne i morgen, for på denne måten lettere kunne bistå elevenes snøhuler når de skal i gang med å bygge sine.

Mats måler snødybden...

Med hilsen

Bjørn og Mats